Hvorvidt fenomenene observert på overflaten kan være Nessie er en debatt som vil fortsette, og det er mange teorier rundt emnet. Så, la oss ta for oss historien om sjøuhyret i Loch Ness og se om den gir oss noen svar. Den første som påstod å ha sett et mystisk vesen i innsjøen var St. Columba i 565 e.Kr. Han var en skotsk/irsk misjonær som forkynte kristendom blant pikterne som levde i området.
Historien var sannsynligvis kun en lignelse for å vise makten til den kristne kirken. Observasjoner av en stor fisk ble tidvis nevnt på 1800-tallet og tidlig på 1900- tallet, men i 1933 eksploderte plutselig historien verden over med en serie av fotografier. Det mest berømte bildet – det med en grasiøs nakke som stikker ut av vannet – viste seg å være falskt, men det vil alltid være det mest ikoniske bildet av sjøormen i Loch Ness.
Forskning har vist at dyr med lang nakke ikke kan leve i det kalde vannet på grunn av temperaturen og manglende matforsyning.
Noen observasjoner vil være feiltakelser, dykkende fugler eller selv rene oppdiktninger. De fleste er av én enkelt pukkel, og dette kan være store levende vesener. Søk med sonar har bekrefter sterke ekko på dypt vann – der ikke-luftpustende fisk holder til. Dessverre har de fleste bevisene vært feiltakelser, forfalskninger eller vanskelige å tyde
En teori er at stør kan ha blitt sluppet ut i elvesystemet, og de kan som kjent leve i århundrer og vokse til enorme størrelser. Verdensrekorden er 8,3 meter og over 240 år gammel. Den er kanskje ikke et særlig romantisk sjøuhyre, men den er i det minste et ekte vesen